Et lite avbrekk







Endelig er jeg ferdig med kreftbehandlinga! Hadde siste cellegiftkur forrige mandag og det fles S godt vre ferdig. Smerter i kroppen kom tilbake denne mandagen og jeg har derfor gtt p sterke smertestillende hele uken. N har jeg langhelg og fikk endelig reise hjem til Finnmark etter ha ventet i nesten ett r. Det er noe jeg har gledet meg ekstremt mye til i og med at jeg ikke fikk lov reise under behandlinga. Helgen har jeg da brukt p vre med familie, gamle venner, slappet av og gjort lekser. 

Planen framover er komme meg i bedre form. Musklene mine er brutt ned og jeg er derfor svak i hele kroppen. I tillegg har jeg ftt nerveskade i beina og fingrene som m bli bedre. Tidligere har jeg falt ut av en bil fordi beina ikke ville samarbeide og reise seg. Jeg datt ogs da jeg skulle g ned et trappetrinn. S n er kroppen mye drligere enn den har vrt, men jeg klarer hverdagen uansett og gleder meg til komme i gang og bevege meg. 

Naken

{







Det er s utrolig vanskelig utrykke dette skriftlig og p en ordentlig mte. Hvordan skal jeg forklare dette p en mte dere vil forst? Det er nok flere der ute som vil kjenne seg igjen. 

Etter mange sykehusopphold har jeg vrt gjennom mye som jeg aldri har vrt gjennom fr og som jeg ofte tenker jeg ville kunne slippe unna. Det er mye som har pvirket meg psykisk og fysisk. Samtidig har det gjort meg sterkere. Jeg har tatt valget om vre pen om dette og pen med foreldrene mine slik at det ikke skal komme som et sjokk for dem. Det er s mange som forteller meg hvor sterk og modig jeg er, men n er det p tide fortelle sannheten om alt. 

Som 17 ring, er man ofte veldig sjenert nr det gjelder sin egen kropp, spesielt meg. Det stille seg lettkledd foran voksne folk er veldig ubehagelig. I min situasjon derimot, har dette vrt svrt ndvendig. Jeg har fortalt alt dette til mamma, jeg grt og jeg fikk forstelse. I starten av behandlingen, mtte jeg operere inn noe som kalles for et Hickman kateter. Kateteret er plassert i en vene rett over kragebenet som dere ser p bildet over, og gr ut av kroppen rett over brystet. Det blir brukt til ta blodprver fra, som har vrt en lettelse pgrunn av mine drlige blodrer. Det blir ogs brukt til sette inn cellegift, medisiner og vske. Snart nr jeg er helt ferdig med behandlingen, fr jeg fjernet den tidligst mulig og det er n av tingene jeg gleder meg mest til. 

Frst nr jeg opererte inn kateteret, mtte vi i etterkant sjekke om den l p riktig plass. Dette gjorde vi ved at jeg mtte stille meg forran en "rntgen" skjerm og ta bilder. Jeg gikk inn i rommet og fikk beskjed om at jeg mtte kle av meg p overkroppen. Jeg stod der som et sprsmlstegn og spurte om det var ndvendig at jeg mtte ta av meg bh'en ogs, legen svarte "Ja, sklart. Det m du bare bli vant til". Bli vant til? Bli vant til ta av meg bh'en forran voksne folk? Nei takk, men sklart gjorde jeg det. 

Under hele behandlingen har jeg mtte blitt underskt av leger. Ikke bare n lege, men S mange at jeg ikke har telling. Det har aldri vrt en fast lege som jeg har kunnet bli trygg p, p grunn av deres turnus. Legene har mtte kjenne etter lymfeknuter, alts i armhulen og rundt halsen. Dette er kanskje bare en liten filleting for mange, men det sitte i bar overkropp forran voksne folk, er ikke en liten filleting for usikre meg. De har ogs mtte kjenne p magen min som etter tiden har blitt strre p grunn av medisinene jeg fr. De m lytte til hjertet mitt og pusten min, fortsatt i bar overkropp. Har jeg for tjukk genser for mle blodttrykket, sitter jeg igjen med bar overkropp. 

Noen leger eller sykepleiere oms, glemmer av og til av at jeg er like mye menneske som dem. De glemmer av at jeg er ungdom og usikker p meg selv. De glemmer av at jeg er mer enn bare en innlagt pasient. Flere ganger har det hendt at nr de skal se om kateteret ser bra ut, at de bare drar ned skjorten min og flytter p bh'en min, som jeg faktisk kan gjre selv. Jeg trenger absolutt ikke hjelp til vise fram kateteret som ligger p brystet mitt. Bare spr meg, s skal jeg vise deg. I tillegg har jeg mtte tatt flere ultralydunderskelser for sjekke om alt er fint. Av og til under behandlingen har jeg hatt svrt vondt i magen. Ved ta ultralydunderskelse kan vi se hva som er galt. Her har det hendt at de m ogs underske om blra mi ser bra ut. Det de har gjort da er at de har trekt ned bde bukse og truse lengre ned, s langt ned at jeg ender opp med  tviholde p buksa. Mine intimsoner, vil jeg helst holde for meg selv og ikke vise fram til voksne, fremmede menn. 

Det jeg vil fram til er at jeg har flt at min kropp, ikke lenger bare er min. Noen ganger har jeg flt jeg har blitt fratatt den, at det ikke er lenger bare jeg som bestemmer over den. Jeg fler meg rett og slett NAKEN. At de voksne har sett hele meg og jeg vil ikke kunne skjule det som ligger meg srt. Etter at jeg mistet hret mitt, som er ganske viktig for meg, har det ogs gjort at jeg fler meg slik. Jeg har flt at folk stirrer p meg, at de lurer p hvorfor jeg for eksempel sitter med et skalt skaut p hodet, eller bare lue uten hr. Har jeg derfor turt gtt uten noe p hodet offentlig? Nei. Ikke i det hele tatt. Jeg vil ikke se syk ut og jeg vil ikke f den oppmerksomheten. Sminke er derfor ogs veldig viktig for meg, for at jeg skal se frisk ut og fle meg bedre. De eneste plassene jeg gr uten noe p hodet, er hjemme og sammen med de jeg fler meg tryggest p. 

​Du ser meg smile og du ser meg le. Du ser ikke bakgrunnen bak alt det. N som du vet, vil du nok forst. Den dagen du ser meg med smilet p. Jeg vant kampen, som tente opp lampen. Lampen i hodet, som fortalte meg at mine meninger vil komme til gode. Jeg ropte ut og fikk forstelse, som igjen ga meg en oppnelse. Jeg mener selv at jeg har klart holde hodet oppe, selv om det noen gang kan brstoppe. Dere har hjulpet meg p vei, i tider hvor jeg virkelig har vrt lei. S takket vre dere, har smilet mitt gtt over til flere. 

Pn igjen





{

Da har man startet opp med kurblokk 3 og i dag fikk jeg en liten overraskelse! Klokken kvart p tolv kom det en mann p rommet mitt med sushi bare til meg. Det er pappas bursdag i dag og han nsket overraske meg. S tusen hjertelig takk til han. Etter mange opphold p sykehuset, blir man veldig lei maten de har selv om den kan vre god. Nesten hver dag til lunsj har de suppe, vrlksuppe eller kyllingsuppe. I starten syns jeg det var kjempe godt, men n blir jeg kvalm av bare tenke eller lukte det. Maten her er jo ikke det samme som hjemme. Som de sier "borte bra, men hjemme best".  

Denne gangen er det en annen protokoll, dvs. andre typer cellegift. Jeg vet ikke hvordan jeg blir  reagere p dem, men hper p det beste. Kommunikasjonen mellom oss og legene har ogs blitt litt bedre, slik at jeg kanskje fr raskere hjelp nr jeg trenger det. Hvis jeg for eksempel fr leddsmerter igjen, at jeg fr noe medisiner som hjelper. For i det siste s har det vrt litt vanskelig med kommunikasjon. Hver uke er det ny lege, det er deres turnus. Jeg har ikke telling p hvor mange leger jeg har hatt, men mer enn 7 stykk. Alle folk er jo forskjellig, som vil si at noen leger sier forskjellige ting. Noen sier jeg ikke skal bruke noe annet enn Paracet nr jeg har vondt, mens noen andre sier at de kan hjelpe til og finne noe som hjelper bedre. Det er dette som er irriterende nr det ikke er mulighet  forholde seg til bare N lege. 

N etter jul har det vrt mye forskjellige arrangementer og utrolig mange som engasjerer seg rundt kreftforeningen. Jeg setter veldig stor pris p at folk engasjerer seg og bidrar s godt! Og det kan jeg tenke meg at mange andre ogs gjr, spesielt de som har vrt berrt av kreft. Vi trenger ressurser og bedre behandlingsmetoder. Tenk at alle kan bidra til at de rammede fr bedre liv og ikke minst for framtidens pasienter. 

 

Dagens nyhet

{

Sndag 2. April, var jeg innom sykehuset for ta ny MR underskelse og i gr var jeg tok ny PET-scan. Jeg mtte ta nye underskelser for forsikre oss at lymfeknutene har gtt ned, blitt friske eller har forsvunnet. I starten av behandlingen ble jeg ogs enig om at vi skulle samarbeide med Tyskland. Da ble de tidligere underskelsene og de nylige sendt ned til kreftleger der. P de tidligere bildene av lymfeknutene, hadde de ogs funnet to lymfeknuter i milten. De norske legene var usikre p om de var "syk" eller frisk. Legene i Tyskland bekreftet da at disse ogs var lymfom, alts syke. 

I dag ble jeg innkalt til time hos legen der hvor han skulle gi oss svarene fra Tyskland, MR og PET - underskelsene. I gr gruet jeg meg veldig til f svarene jeg har ventet p lenge, fordi jeg var s redd for f enda en drlig nyhet. MEN! Det var bde en god nyhet og en litt drlig nyhet... Jeg er blitt KREFTFRI! Alle lymfeknutene er helt friske, det er ingen igjen. Det finnes ikke mer kreft i kroppen min, ikke engang de to i milten. Fortsatt for vre helt sikker, blir underskelsene sendt til Tyskland for godkjenning. Den litt drlige nyheten er at jeg m ha en ekstra kur. Jeg skal ha den kuren som starter i pskeferien og en til kur etter den igjen. Dvs. At jeg ikke er ferdig med behandling fr etter 17. Mai. Det er litt kjipt, man vil gjerne begynne trene, jobbe og rett og slett leve som normalt igjen. P den andre siden er jeg ogs svrt takknemlig. Jeg vil ikke ha noe tilbakefall og g gjennom akurat det samme igjen. 

N skal jeg nyte den kommende helgen s godt som mulig, fr jeg starter opp igjen! 

En liten oppdatering

{

N er det en god stund siden sist jeg skrev et innlegg og tenkte det var p tide med en liten oppdatering. Jeg har nettopp blitt ferdig med kurblokk 2 og starter opp med siste kurblokk 3 i starten av pskeferien. Det har vrt tft gjennom kurene men det gjelder og holde motet oppe. Jeg ser virkelig fram til bli ferdig med alt den her driten. 

Det er s mange forskjellige bivirkninger av bde cellegiften og medisinene jeg fr. Det har vrt dager hvor jeg bare har vrt sengeliggende fordi jeg har hatt s vondt i kroppen. Noen ganger fr jeg smerter i leddene. Jeg vet ikke hvordan det er bli pkjrt av en bil, men det er nesten snn det fles ut som. Den ene medisinen Prednisolon, gjr at jeg fr vondt i mellomgulvet og gjr at jeg noen ganger blir veldig flsom. S flsom at jeg kunne grte av bare se hundefilmen Marley and me eller Therese Johaug - reklamen. Jeg fr ogs nedsatt immunforsvar og m derfor vre forsiktig og bruke mye antibac. Det er mange flere bivirkninger, men jeg blir ikke ramse opp alle.

For ca. en mned siden ble jeg innlagt p sykehuset fordi jeg en kveld fikk hy feber. Hele uken hadde jeg hatt ekstreme magesmerter, at jeg svidt klarte f i meg mat eller klarte g. Det viste seg at jeg hadde en infeksjon i magen og fikk dermed sepsis. Vi mtte derfor starte opp med antibiotika snarest mulig. Kurblokk 2 mtte bli forskjvet et par dager som gjor meg stresset, jeg ville helst starte med den for komme meg fremover og bli ferdig med den. Det viktigste er at jeg ble frisk. 

N i dag har jeg det kjempe bra og kroppen er helt fin. Jeg er s takknemlig for at bde familie og venner har stilt opp for meg, det betyr s utrolig mye. Pappa og kjresten hans har reist hele veien fra Spania for beske meg, som jeg er s glad for. Kusina mi Kristin, har vrt p besk et par ganger og har reist fra Finnmark. Jeg selv fr ikke lov reise noen sted siden jeg m vre nrt sykehuset hvis det skulle skje noe. Mamma har ogs vrt en stor stttespiller. Hun tar virkelig vare p meg. Sist men ikke minst har Malin, min bestevenninne stttet meg s utrolig mye, mer enn hun aner. Hun har vrt der for meg hele tiden, spesielt etter jeg ble syk. Vi gjr ting sammen som gjr at jeg glemmer at jeg er syk. Selvflgelig kan jeg ikke vre med p alt hele tiden, men hun har alltid forstelse for det. Tusen takk til dere alle som kommer med mange gode tanker og ord. Det er dere som gjr at jeg klarer holde motet oppe.

Uheldig





Fredagen fr helga 27. jan, fikk jeg endelig svar p hvorfor jeg har s store lymfeknuter p halsen. Etter MR og CT fant de ut at jeg har like lymfeknuter i venstre armhule, verst i brysthulen og de jeg har p halsen. De opererte ut en lymfeknute og tok benmargsprve under narkosen. Den ene lymfeknuten som ble tatt ut, var svaret p alt.

Etter flere r med ingen svar, fikk jeg vite at jeg har Hodgkins lymfom stadium 2, alts lymfekreft. Jeg er s takknemlig for at legene endelig tok meg serist. Med denne krefttypen, blir jeg og overleve uansett, det er ingen tvil p det. Det eneste som kommer til bli tft, er behandlinga. Jeg skal vre under behandling i ca. 3 mneder, dvs. cellegift og medisiner. Og starter neste uke. Jeg fr alts ikke beholde hret mitt. For meg s betyr hret mitt veldig mye og tanken p at jeg skal g med parykk eller vre uten hr p hodet, gjr meg trist. Jeg s aldri for meg at jeg var en person som skulle f kreft. Legen sa jeg rett og slett bare var uheldig. 

miste hret er ikke det viktigste, det er bli frisk. Jeg har ftt beskjed om at jeg ikke m tenke s mye p det praktiske, alts skole, jobb og trening, fordi det er helsa som gjelder akurat n. trene fr jeg ikke gjort p en god stund. Jeg fr lov vre med delta, men ikke presse meg selv. Det jeg er veldig bekymra for er skolen. Hvordan kommer det til g? Hvordan skal jeg unng stryke i fag? Blir de ta hensyn til min sykdom? M jeg ta 2. ret p nytt? Det er alts vanskelig ikke tenke p det praktiske. 

Jeg er s utrolig takknemlig for all sttte og kjrlighet jeg fr av venner og familie. Glad i dere. 

nsk meg lykke til videre. 

 

Alle bekymringer

Hvordan skal jeg starte? 
For et par r siden kjente jeg en klump p halsen. Ikke i, men p. Klumpen var mellom halsen og kragebeinet p venstre side. Etter hvert kjente jeg flere p halsen. De var ikke sm slik som kjertlene du har i kroppen. Den strste var p strrelse av en twistsjokolade. Jeg skjnte ikke hva dette var og tok dermed dette videre til en lege. Det startet ca. I 9. klasse. Jeg tok flere blodprver, men de fant ingenting. Det var ikke noe kreft eller mangel p vitaminer.

I 10. klasse flyttet jeg til Oslo sammen med pappaen min. Kulene p halsen ble strre, og jeg ble mer oppmerksom p dem. Vi ville derfor igjen dra til legen. Der tok jeg blodprver og legen kjente p dem, han henviste meg til sykehuset for ultralyd. Der tok de ultralyd av halsen og fortalte meg at dette var hovne kjertler som vi ikke kunne ta ut. Kjertlene er en del av imunnforsvaret.
Siden jeg tok mandlene i 9.klasse, tenkte de at det var rsaken til at kjertlene var s hovne. Siden jeg ikke hadde mandler, mente de at da var det kjertlene som jobbet mest med f vekk sykdommer. Derfor kunne de ikke ta dem ut. 

Da jeg startet p videregende, flyttet jeg til Troms sammen med mamma og brdrene mine. Det tok et til r fr jeg ble mer bekymret over disse "kjertlene", s igjen dro vi til legen n rett fr jul. Vi tok diverse blodprver og ultralyd av halsen. Det vi fant ut var at jeg vrtfall ikke hadde kreft som gjr meg veldig glad. Det vil si n mindre bekymring. P ultralyden s vi "kjertlene" som pviste at det var lymfeknuter. De var blitt mye strre og flere. Den ene s ut til skulle bli opplst, den strste som jeg har hatt lengst. Senere dro jeg til legen igjen fordi jeg villa ha ham til kjenne p brystene mine. Dette fordi jeg kjente kuler i brystet ogs og ble derfor usikker. Jeg tenkte jeg skulle sjekke for sikkerhetsskyld. Han sa de var helt normale og alt var som det skulle vre

I forrige uke, dro jeg til sykehuset for ta vevsprve og diverse av lymfeknuten. Frst startet spesialisten med sjekke lymfeknutene med ultralydapparat. Denne gangen sjekket han ikke bare p halsen, men under armene og mellom brystene. Han fortalte da at jeg faktisk hadde slike lymfeknuter i brystet ogs. Dette gjorde meg mer bekymret, det vil si at det ikke bare er p halsen, men p en mte resten av lymfestystemet i overkroppen ogs. Jeg er veldig glad for at de sjekket brystene mine da med ultralyd, for da skjnte jeg at jeg hadde faktisk rett. Det var noe som var ikke helt som det skulle. 

I dag ble jeg ringt av sykehuset og fikk beskjed om at de ikke fikk noe "svar" ut i fra vevsprven og den ene biten av lymfeknuten de tok ut. Jeg fikk derfor inkalling til flere legetimer p sykehuset. N frstkommende fredag, skal jeg ta blodprve og CT p overkroppen. Neste uke skal de operere ut en hel kjertel for sjekke. Det vil si at jeg blir innlagt i to dager. Jeg hper p det beste, men er selv veldig bekymret. Det er p tide finne ut hva som er galt.

Alle disse legebeskene og sykehusbeskene tar veldig p. Det er vanskelig fokusere p skolen og man blir veldig utmattet. Det er ikke bare skole som gjelder, det er; venner, familie, trening, kjretimer, skole, lekser og prver, i tillegg jobb. For si det snn, er det en del tenke p. Jeg er derfor veldig takknemlig for all sttte jeg fr av familie og venner. Det er godt ha noen der nr det virkelig trengs. 

Pescetarianer




 

Jeg vil starte bloggen med presentere meg selv og mitt liv. For ca. 2 og et halvt r siden tok jeg valget om bli pescetarianer. Det gr ut p at jeg bare spiser sjmat istedenfor "rdt" kjtt. Utenom det, spiser jeg ogs egg. Jeg valgte gjre dette p grunn av min egen samvittighet og selvflese. P en mte fler jeg meg som et bedre menneske, fordi jeg fler jeg gjr noe godt for verden. ikke spise kjtt er bde miljvennlig, man fr mye proteiner fra andre ting enn kjtt, mer "variert" kosthold, godt for hjertet og andre type ting som du kan google.

Mange lurer p hvordan jeg klarer holde meg unna kjtt. Valget var veldig spontant. Jeg satt p restaurant i Oslo sammen med pappa og kjresten hans. De bestilte forskjellige kjttretter, som hesteplse, andebryst og andre ting. Jeg som er glad i hester, kunne aldri sett for meg at man kunne spise hest. spise hest for meg, er som spise en hund. Noe jeg aldri ville gjort. Den dagen s jeg for meg hvordan livet ville vrt uten spise kjtt. Jeg hadde et veldig positivt syn p det, og tok valget med en gang. Jeg angrer ikke et sekund den dag i dag.

En gang da jeg var p besk hos en venn, fikk vi pizza. Det var kjtt utenp pizzaen, som jeg trodde var lett og plukke vekk, helt til jeg inns at det var kjtt inni pizzaen ogs. Jeg ble helt kvalm, og den eneste tanken i hodet mitt var at jeg ville spy det ut igjen. Ja, det hres litt dramatisk ut. Men etter jeg sluttet spise kjtt, har jeg ftt "stygga" p det. 

Jeg har funnet flere mter p tilberede mat uten kjtt. P matbutikker, fr man tak i mye soyaprodukter f.eks. Soya-plser, soya-burger eller soya-nuggets. Disse produktene kan du finne p nettsiden til hlsans kk. Det finnes mye forskjellige ting spise. Istedenfor kjtt i tacoen, har jeg laks med tacokrydder. Det smaker himmelsk. Hvis noen trenger tips til matretter eller andre ting uten kjtt, s er det bare sprre i vei. Ha fortsatt en god jul :) 

Kilder: http://www.halsanskok.no

Restart



 
 
Jeg er tilbake p bloggen etter en lang periode. Folk spr stadig vekk om hva som skjedde med den gamle bloggen min. Det ble rett og slett for mye for meg. Jeg hadde aldri tid til skrive innlegg og slet med finne p hva jeg skulle skrive om. Flte at jeg ikke hadde noe interessant komme med i det hele tatt. N har jeg stor respekt for alle bloggere. Har selv merket hvor vanskelig det er sette av tid til blogg og finne p mye forskjellig ting skrive om. Spesielt n, nr jeg gr p videregende skole og skal fokusere p det, samtidig som at man skal fokusere p trening, venner, jobb og familie. Det er mye man skal forholde seg til. S hvorfor starter jeg skrive p bloggen igjen? 
N har jeg ftt mye inspirasjon til hva jeg kan skrive om. Jeg har i tillegg ftt mye sttte av familie som hjelper p. Som mange andre, fler man at dele tanker og flelser "letter p hjertet". Av og til kan det vre vanskelig fortelle om hendelser som har skjedd, fordi visse ting er ikke ment for st fram for at hele verden skal kunne se og lese. Jeg skal n prve vre aktiv p bloggen, og vre mest mulig rlig. nsker alle en fantastisk jul. 
 
 
 
Stildesign til bloggen: http://inaanjutadesign2.blogg.no/1347723610_stilsett_beigedesign.html
Les mer i arkivet Mai 2017 April 2017 Januar 2017
Susanne Eriksen

Susanne Eriksen

17, Troms

Har ikke mye peiling p blogg, men fr g som det gr. Jeg er 17 r og bor i Troms, men kommer fra Finnmark. Hele mitt liv har besttt av flytting og det som gir ro i sjela mi, er musikk.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits